Lesetekst 1: Neh 9,19–21
Men du – i din store barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen, men ledet dem på veien. Heller ikke vek ildstøtten fra dem om natten, men lyste for dem på den veien de skulle gå.20 Du ga dem din gode Ånd til å lære dem. Du nektet ikke deres munn din manna, og du ga dem vann når de tørstet.21 I førti år forsørget du dem i ørkenen. De manglet ikke noe. Deres klær ble ikke utslitt, og føttene ble ikke hovne.
Lesetekst 2: Hebr 13,5–6
La deres ferd være fri for pengekjærhet, så dere er fornøyd med det dere har. For han har sagt: Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.6 Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg?
Evangelietekst: Matt 6,24–34
Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne?26 Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de?27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke!29 Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.30 Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle dere – dere lite troende?31 Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med?32 For alt slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette.33 Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!34 Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
24 Οὐδεὶς δύναται δυσὶν κυρίοις δουλεύειν· ἢ γὰρ τὸν ἕνα μισήσει, καὶ τὸν ἕτερον ἀγαπήσει· ἢ ἑνὸς ἀνθέξεται, καὶ τοῦ ἑτέρου καταφρονήσει. Οὐ δύνασθε θεῷ δουλεύειν καὶ μαμωνᾷ. 25 Διὰ τοῦτο λέγω ὑμῖν, μὴ μεριμνᾶτε τῇ ψυχῇ ὑμῶν, τί φάγητε καὶN τί πίητε· μηδὲ τῷ σώματι ὑμῶν, τί ἐνδύσησθε. Οὐχὶ ἡ ψυχὴ πλεῖόν ἐστιν τῆς τροφῆς, καὶ τὸ σῶμα τοῦ ἐνδύματος; 26 Ἐμβλέψατε εἰς τὰ πετεινὰ τοῦ οὐρανοῦ, ὅτι οὐ σπείρουσιν, οὐδὲ θερίζουσιν, οὐδὲ συνάγουσιν εἰς ἀποθήκας, καὶ ὁ πατὴρ ὑμῶν ὁ οὐράνιος τρέφει αὐτά· οὐχ ὑμεῖς μᾶλλον διαφέρετε αὐτῶν; 27 Τίς δὲ ἐξ ὑμῶν μεριμνῶν δύναται προσθεῖναι ἐπὶ τὴν ἡλικίαν αὐτοῦ πῆχυν ἕνα; 28 Καὶ περὶ ἐνδύματος τί μεριμνᾶτε; Καταμάθετε τὰ κρίνα τοῦ ἀγροῦ, πῶς αὐξάνει·N οὐ κοπιᾷ, οὐδὲ νήθει· 29 λέγω δὲ ὑμῖν ὅτι οὐδὲ Σολομὼν ἐν πάσῃ τῇ δόξῃ αὐτοῦ περιεβάλετο ὡς ἓν τούτων. 30 Εἰ δὲ τὸν χόρτον τοῦ ἀγροῦ, σήμερον ὄντα, καὶ αὔριον εἰς κλίβανον βαλλόμενον, ὁ θεὸς οὕτως ἀμφιέννυσιν, οὐ πολλῷ μᾶλλον ὑμᾶς, ὀλιγόπιστοι; 31 Μὴ οὖν μεριμνήσητε, λέγοντες, Τί φάγωμεν, ἤ τί πίωμεν, ἤ τί περιβαλώμεθα; 32 Πάντα γὰρ ταῦτα τὰ ἔθνη ἐπιζητεῖ·N οἶδεν γὰρ ὁ πατὴρ ὑμῶν ὁ οὐράνιος ὅτι χρῄζετε τούτων ἁπάντων. 33 Ζητεῖτε δὲ πρῶτον τὴν βασιλείαν τοῦN θεοῦ καὶ τὴν δικαιοσύνην αὐτοῦ, καὶ ταῦτα πάντα προστεθήσεται ὑμῖν. 34 Μὴ οὖν μεριμνήσητε εἰς τὴν αὔριον· ἡ γὰρ αὔριον μεριμνήσει τὰN ἑαυτῆς. Ἀρκετὸν τῇ ἡμέρᾳ ἡ κακία αὐτῆς.
NVariant with NA/UBS: καὶ τί πίητε ♦ [ἢ τί πίητε] NVariant with NA/UBS: αὐξάνει οὐ κοπιᾷ οὐδὲ νήθει ♦ αὐξάνουσιν οὐ κοπιῶσιν οὐδὲ νήθουσιν NVariant with NA/UBS: ἐπιζητεῖ ♦ ἐπιζητοῦσιν NVariant with NA/UBS: τοῦ θεοῦ ♦ [τοῦ θεοῦ] NVariant with NA/UBS: τὰ ♦ –
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
Gud eller Mammon (6,24)
Mammon er et jødisk ord som betyr penger, rikdom, kapital. Jesus bruker det som navn på Guds fiende, den avguden som pleier å få makt over mennesker når Gud ikke får råde over oss. Det går ikke an å tjene både Gud og Mammon. Jesus henviser til den daglige erfaring. En slave kunne eies av to herrer, men alle visste at det var en håpløs situasjon. Slaven var jo tvunget til å gjøre alt det som herrens hans befalte. Det ble umulig i lengden å skulle oppfylle begge herrenes ønsker. Slaven forsøkte altså å komme bort fra den ene ved å holde seg til den andre. Naturligvis kan det ha eksistert unntak fra regelen. Jesus sier bare at så umulig det pleier å være for slaven å ha to herrer, like umulig er det for mennesket å tjene to herrer – så forskjellige som Gud og Mammon. Her må man velge.
Å stole på Gud (6,25–34)
Å ha Gud til sin Far betyr at man kan slippe alle unødige bekymringer. Å ”være bekymret” betyr ikke å ha omtanke og kjenne ansvar for det som vi mennesker skal gjøre etter Guds ordning. Det betyr å gjøre seg slike bekymringer som kommer når man ikke regner med Gud og heller ikke stoler på ham. Da gjør man seg bekymringer for kroppen og for sitt ”liv”. Jesus bruker her på jødisk vis ordet ”sjel”. Sjelen er nemlig ikke et navn på en immateriell bestanddel som vi har. Men det er et navn på oss selv, som levende vesener med kropp og sjel. Derfor trenger ”sjelen” mat og drikke. På norsk kan vi bruke ordet ”liv” eller muligens ”person” for å gjengi meningen. Det Jesus sier, er altså dette: vi er levende vesener, personligheter, som Gud har gitt liv og eksistens. Dette er et grunnleggende faktum og en verdi i seg selv, så stor at vi ikke trenger å bekymre oss for mat og klær. Vi har jo fått livet av Gud, og han skal sørge for sine barn. Jesus ber oss se på fuglene og på liljene. Gud sørger jo også for dem. Det er ikke romantikk og naivitet når Jesus sier det. Han taler selv om hvordan fuglene faller til jorden, hvordan de buntes sammen og selges for en spottpris på torget. Han taler selv om hvordan gresset på marken visner og havner i ovnen (den lille bakerovnen av leire som brant med alt avfall man kunne komme over). Jesus påpeker Guds suverene makt som skaper. Det er han som opprettholder sitt skaperverk. Og vi mennesker kan stole på at vi er mer verd enn både fuglene og liljene. Han har en spesiell mening med oss, og han glemmer ikke sine barn.
Her er det altså spørsmål om tilliten til Gud. Tilliten hører med til den nye rettferdigheten. Det er ikke spørsmål om et forbud mot å arbeide eller å eie noe. Det fantes velholdte mennesker blant disiplene. I Jesu navn innskjerpet apostlene plikten til å arbeide (2. Tess 3,6f). Men det er spørsmål om å sette all sin lit til Gud, ikke slik at man stoler på hans hjelp for å lykkes med å samle skatter på jorden. Han må bli det høyeste og første, den man tjener og holder seg til med alt man eier og har, og med alt man kan og vet. Han har rett til å gi og ta, og det han gjør, kan man være fullkomment trygg på. Gud vet hva hans barn trenger. Det er et gode, en glede og en lykke å slippe å tenke på penger og bygge sin fremtid på dem. Visst er det bekymringer. Hver dag har sin egen plage. Men vi slipper å ta plagene på forskudd og tenke på dem på urolige dager og søvnløse netter. Vi får ta hver ny dag fra Guds hånd, også dens plage.